Blei først oppmerksom på denne sonen i dag og meldte meg selvfølgelig inn! Jeg er vokst opp med småviltjakt og litt sjøfiske, men endte opp som fisker. I ungdommen fiska jeg før skolen og var i følge min mor ute minst fem av ukas dager. Ikke like ivrig nå, men fisker en god del. De siste år har det blitt mest ørretfiske, men har nå fått meg båt i sjøen igjen, så jeg planlegger å føye Havabbor til artslista i år. Dessuten er det endel Multe der båten ligger, men den er visst ikke lett å lure… Vil invitere dere til å bidra med bilder i Fiske-Foto! Det er en sone der bildene står i fokus, men vi setter jo pris på litt info om turen, fisken og tips også. Velkommen dit – og skitt fiske framover!

http://www1.nrk.no/nett-tv/natur/spill/verdi/76622

I ni-tiden i morges smalt det tre ganger oppi Sondalen, Stjørdal kommune. En flott elgokse med hele 19 spit og ca 300 kilo gikk i bakken med et brak. Den stolte skytteren var Nils Arne Flormælen fra Stjørdal, forhenværende lærer av undertegnede. Adrenalinet kokte vel ei stund etterpå tenker jeg, men når jeg kom oppover så hadde bådde skytteren og jaktlaget roet seg ned etpar hakk. En av medlemmene på jaktlaget har god oversikt over hva som skjer på Vitenskapsmuseet, og kontaktet professor Arnekleiv umiddelbart og lurte på om elgoksen passet kriteriet som ny elg i utstillinga på museet. Arnekleiv mente det hørtes lovende ut og samlet teamet sitt og tok dem med til sondalen hvor jakta hadde foregått. Det ble fort klart at denne elgen skulle bli forsiktig flådd og skinn og hode skulle med til museet for å bli utstoppet. Hørte noe om at etter nyttår vil den bli å se i utstillingen, og det er et praktfullt eksemplar som Grønnlia jaktlag har stilt til rådighet for at alle skal få se skogens konge.

Jeg leste med store øyne i avisa mi, Stjørdalens Blad tidligere i høst om en dame som fyller en bærplukker på 50 sekunder, og som har håvet inn godt over 1000 liter blåbær denne sesongen.
Fryseren hennes må være rene antioksidantbomben. Den plukkinga skulle jeg gjerne ha sett! Sist jeg gjorde en heltmodig innsats for å få litt selvhøstet blåbærsyltetøy, gikk det særs dårlig. Det var ikke rare greiene jeg kom hjem med. Et par små soddspanner bare. Men det var da litt (jeg visste jo ikke da hvor mye bær det egentlig går an å raske med seg på et par korte timer). Så jeg lagde fine små porsjoner og puttet i ei kurv i fryseren.

Før et eneste beger med antioksidanter var fortært, fant jeg hele bærkurven på gulvet utenfor fryseren i en sorry tilstand. En eller annen dust hadde glemt å sette den tilbake etter å ha vært nedi.. Sikkert meg selv, og det kan ha sin forklaring…
Jeg går sjelden ut i denne fryseren, som vi har stående i bua. Min bedre halvdel fikk den som sin egen, etter en tømming for noen år siden. Jo dypere jeg kom, jo mer sjokkerende ble opplevelsen. Nå tror du kanskje det lå et lik oppi der eller flere. Ganske riktig! Dyre- og fuglelik.